Lørdag 25. november: Signering hos Bok og Media, Akersgt. 47, Oslo - fra kl 13.00
https://nb-no.facebook.com/bokogmedia.no/
https://www.bokogmedia.no/arrangementer-pa-bok-og-media

Bokmessa 2017 på Ål kulturhus lørdag 18. november.
Signering fra kl 12.00

  • Kari-Margrete Rensel Løvgren:

    Heime - ei reise attende til
    Barndom og oppvekst i Hallingdal
    Serubabel Forlag
    Lokalhistorie
    Korleis arta gardsarbeidet seg tidleg på 1900-talet, og kva med støls- og hotelldrift på Golsfjellet i 1930? Her blir vi kjent med foreldra sin oppvekst, før forfattaren teiknar eit levande og for mange gjenkjennande bilde av barndom på ein fjellgard i Hallingdal i femtiåra – i alt sitt mangfald. Boka på 236 sider er rik på detaljar og har eit omfattande bildemateriale

Telemarksavisa fredag 27. oktober 2017

 

 

https://www.ta.no/kultur/skien/litteratur/jeg-vil-fortelle-om-tiden-som-var/s/5-50-431227

En liten rettelse: 270 bøker er solgt til sammen så langt i år ...

 

http://dalane-tidende.no/nyheter/brodrene-fikk-omsorg-og-trygghet-60-mil-unna/19.22875

Brødrene fikk omsorg og trygghet 60 mil unna

DEL AV MUSEET: Dagny Sleveland, Kari-Margrete Rensel Løvgren og Aud Harriet Sleveland Olsen håper alle at Festsalen vil bli en integrert del en del av museet. – Det er Bakkebø-historien verdt, mener de. FOTO: Frøydis Bredeli

 

 

– Bakkebø var et mønsterbruk som satte spor etter seg. Ola og Hermund fikk være med på noe stort, skriver Kari-Margrete Rensel Løvgren i boka «Heime».

Tekst:
Frøydis Bredeli

Publisert:
03.07.2017 kl 00:00

Nylig presenterte forfatteren boka for Festsalens venner på Bakkebø. Venneforeningen med veteraner og funksjonærbarn som medlemmer, møtes fire ganger i året for å ta vare på historien til den tidligere sentralinstitusjonen.

Dagny Sleveland, som jobbet på Bakkebø i 30 år, og datteren Aud Harriet Sleveland Olsen, er blant medlemmene. De er glade for forfatterbesøket og for boka, og de deler håpet om at historien ikke vil bli glømt.

Fyller ut bildet

Et helt kapittel i boka til Kari-Margrete Rensel Løvgren handler om brødrene hennes, Ola og Hermund. De ble født på Gol i 1943 og 1947 i en søskenflokk på sju, og kom til Bakkebø da de var henholdsvis fjorten og åtte år gamle. I 30 år bodde de der, helt til institusjonen ble lagt ned i 1989.

– Kapittelet om Ola og Hermund viser historien fra familiens og de pårørendes side, og det er et annet perspektiv som er interessant, og som fyller ut det store bildet om Bakkebø, sier Aud Harriet Sleveland Olsen.

Ble nysgjerrig

Kari-Margrete Rensel Løvgren forteller at arbeidet med boka gjorde henne nysgjerrig på livet til brødrene.

– Vi forsto hele tida at Bakkebø var et godt sted for dem. Likevel ville jeg finne ut mer. Flere institusjoner var aktuelle da det ble klart at Ola og Hermund ikke lenger kunne bo hjemme. Så hva var det som gjorde at foreldrene våre valgte å sende dem til Bakkebø? På den tida hadde vi ikke bil, så Egersund lå veldig langt unna, minnes hun.

Det viste seg at foreldrene delte visjonene til Bakkebøs grunnleggere om omsorg for psykisk utviklingshemmede.

Riktig visjon

– Visjonen var riktig, ifølge far. Han reiste hit og møtte Leiv Tveit. Og for far, som i tillegg til å drive fjellgården hjemme, også dro omkring som emissær, var dette med konfirmasjon viktig. Da det ble bestemt at de på Bakkebø skulle bygge ei kirke hvor elevene kunne konfirmeres på en søndag, var saken avgjort, selv om ventelista var lang. På den stod det 900 navn, forteller søsteren.

Rensel Løvgren sier at det var helt tilfeldig at hun fikk kontakt med, og etter hvert fikk møte, flere av dem som hadde jobbet med brødrene på Bakkebø. Selv bor hun i Skien, men for tre år siden jobbet hun på Grenland Folkehøgskole i Porsgrunn.

Fikk kontakt

– Dit kom Per Sigurd Skadberg fra Eigerøy som elev. Bestemoren hans, Sigrunn Giil Skadberg, møtte jeg på avslutningsdagen, og via henne fikk jeg kontakt med tidligere Bakkebø-ansatte. Det var utrolig flott for meg som ville vite mer om livet til Ola og Hermund, sier hun.

Høsten 2015 reiste hun så til Egersund og møtte mange som hadde kjent dem. Hun fikk bilder og fortellinger og kunne fylle ut kapitlet om brødrene.

Flyttet hjem

Etter HVPU-reformen flyttet Ola og Hermund til hjemkommunen og bodde på Gurihaugen.

– Det var veldig fint for mor som da fikk ta igjen noe av det tapte samværet med guttene sine, sier hun. Hermund er nå død, men Ola lever. Han og moren fikk oppleve å bo nær hverandre på omsorgssenteret før hun døde i 2009.

– Det var som om en del av det store savnet gjennom det lange familielivet ble gjenopprettet. Men i hele Bakkebø-tida visste vi at brødrene hadde det godt, understreker hun.

Takknemlig søster

– Nå har jeg fått presentert boka for Festsalens venner. Jeg er veldig takknemlig. Det ble en sterk opplevelse både for dem og for meg, sier Rensel Løvgren.

Hun ønsker å takke veteranene, ikke bare for omsorgen for hennes to brødre, men for hundrevis av andre Bakkebø-barn som også fikk omsorg og trygghet av en engasjert stab.

– Til slutt håper jeg at Bakkebøs historie aldri blir glømt, men tvert imot løftet fram. Hjertelaget og innsatsen de ansatte gjorde for de psykisk utviklingshemmede der gjennom 40 år fortjener det, sier hun.